wordify
bokmålsordboka
tullete, tullet
ADJEKTIV
dum, tåpelig
En tullete regel
gal, sinnsforvirret
I overført betydning:
Vanvittig forelsket i
Han er helt tullete etter henne
tull
SUBSTANTIV
Dum handling, tøys, vrøvl
Finne på tull
Slutt nå med dette tullet!
Snakke tull
spøk, erting
Si noe på tull
tulle
VERB
I dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne
rulle, svøpe, vikle
Tulle tråden på snella
Tulle seg inn i et teppe
Handle dumt eller planløst; rote omkring, surre
Jeg har bare gått og tullet på jobben i dag
Tulle seg bort i noe ulovlig
Tulle bort nøklene (forlegge eller miste)
Tulle bort penger (bruke penger på tull)
Ta feil, si noe dumt
Nei, nå tuller jeg visst
Ikke mene alvor, tøyse
Ikke hør på henne – hun bare tuller
Tulle med jentene
nynorskordboka
tullete
ADJEKTIV
tåpeleg, toskete, vanvettig
Ei tullete ordning
Bere seg tullete åt
Frå vitet, galen, sinnssjuk
ustyrleg, vill
Vere (heilt) tullete etter sjokolade
tull
SUBSTANTIV
Dum handling; feil, mistak; forvirring; idioti; tøys, vås, vrøvl; fjas, skjemt
Gjere noko tull
Finne på tull
Slutt med dette tullet!
Kome heilt på tullet (tulle el. rote seg bort)
Svare borti tull (i hør og heim)
Gjere noko på tull (ikkje på alvor)
Snakke tull
Det var berre tull og tøys med han