wordify
bokmålsordboka
dum
ADJEKTIV
Norrønt dumbr ‘stum’
Som har eller er preget av liten forstand; tåpelig
Et dumt spørsmål
Dum som en sau
Fullt så dum er jeg ikke
Det var ingen dum idé!
Du er ikke så dum, du!
Det er det dummeste jeg har hørt
Stokk dum
Med veldig liten forstand
Lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
Det var dumt av deg
Jeg var så dum å si ja
duma
SUBSTANTIV
Fra russisk
Nasjonalforsamling i Russland
dummenikk
SUBSTANTIV
Dum person; dumrian; dummepeter
Bli seende ut som en dummenikk
dumdumkule
SUBSTANTIV
Fra engelsk, etter navnet på byen Dum-Dum i India, der kula først ble laget
Geværprosjektil med blykjerne som ekspanderer når det treffer målet, og derfor volder store skader
nynorskordboka
dum
ADJEKTIV
Norrønt dumbr ‘stum’
Som har eller er prega av liten forstand; tåpeleg
Det er du som er dum!
Han er sosialt dum
Dum som ein stokk
Det er det dummaste eg har høyrt
Dum idé!
Stokk dum
Med veldig liten forstand
Lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
Det vil vere dum politikk
Han har gjort ei dum handling
dumbe
SUBSTANTIV
Norrønt dumba; samanheng med dim og dum
Støv, dust
Dumba gyv
dumming
SUBSTANTIV
Av dum
tosk
Person som er (dauv)stum
dumdumkule
SUBSTANTIV
Frå engelsk, etter namnet på byen Dum-Dum i India, der kula først vart laga
Geværprosjektil med blykjerne som ekspanderer når det treffer målet, og derfor lagar store sår