wordify
bokmålsordboka
spøk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
skjemt, moro, spas
En uskyldig spøk
Gjøre noe for spøk
Slå noe bort i spøk
Ta noe for spøk
Spøk og alvor
Storm på sjøen er ikke spøk, ingen spøk (ingen lett sak, ingen behagelig situasjon)
spøkefugl
SUBSTANTIV
Spøkefull person
spøkelseshus
SUBSTANTIV
(gammelt) hus der det sies at det spøker; jamfør spøke
spøkelsesby
SUBSTANTIV
Fraflyttet by, (uhyggelig) ruinby
nynorskordboka
spøk
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
moro, skjemt; spas
Ein uskyldig spøk
Spøk og alvor
Det er ingen spøk (det er inga lett sak, stode)
Ta noko for spøk
Slå noko bort i spøk
spøkefugl, spøkjefugl
SUBSTANTIV
Spøkjefull person, skjelm, skjemtegauk
spøkeri
SUBSTANTIV
Sjå -eri
skrømt
Folk sa det var spøkeri der
spøkelse, spøkjelse
SUBSTANTIV
Sjå -else
attergangar; skrømt
Sjå spøkelse på kyrkjegarden
Noko trugande
skremsel
Svolten er det store spøkelset
Sjå spøkelse midt på lyse dagen
Vere redd utan grunn
Person med underleg (og narrevoren) utsjånad