wordify
bokmålsordboka
skjemt
SUBSTANTIV
Av skjemte
Munter, spøkefull tale, spøk
Tåle skjemt
Alvor og skjemt
skjemtedikt
SUBSTANTIV
Humoristisk dikt
skjemtord
SUBSTANTIV
Lystig, spøkefullt ord
skjemtegauk
SUBSTANTIV
spøkefugl
nynorskordboka
skjemt
SUBSTANTIV
Av skjemte
Morosam, skjemtsam tale; gaman, moro, spøk
Tala skifta mellom alvor og skjemt
Tole skjemt
skjemd, skjemt
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av skjemme
Som skjemmest, skamfull
Eg er skjemd av det
Skadd, øydelagd
Lys hadde skjemt filmen
Fisken var skjemd
Som har mista bitet
Kniven er skjemd
skjemtedikt
SUBSTANTIV
Dikt som skjemtar med noko; humoristisk dikt
skjemtegauk
SUBSTANTIV
Humoristisk, skjemtsam person, spøkjefugl