bokmålsordboka
-else SUBSTANTIV Av ulike opphav, dels i tidlige vestgermanske lånord som røkelse, vielse, dels ved omlaging av lavtysk lånord på -(e)nisse, trolig påvirket av suffiks på -sle, -sel ved metatese
Brukt til å danne substantiv av verbrøtter; jamfør -ing, -ning
I ord som spøkelse, stivelse
Særlig i ord med religiøst innhold, som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse, oppstandelse
I ord som betegner sjels- og sinnstilstander, som fortvilelse, gremmelse, tilfredsstillelse
I ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet, som bekjennelse, meddelelse, utgytelse
I konkurranse med -ing, som i bearbeiding, utdannelse