bokmålsordboka
-ning
SUBSTANTIV
Norrønt -ning(r), opphavlig av -ing i grunnord der stammen ender på -n, for eksempel ligning, mørkning
Brukt til å danne substantiv; ; jamfør -ing og og -ling
Av verb:
Gjerning, holdning, setning
Av substantiv:
Slektning
nynorskordboka
-ning
SUBSTANTIV
Brukt til å lage substantiv av verb, i ord med konkret tyding; til dømes i krysning, løysning og pakning; jamfør avleiingar til -ing
-ning
SUBSTANTIV
Brukt til å lage substantiv
Av substantiv; til dømes i slektning og totning
Av adjektiv; til dømes i halvning
Av verb i ord med konkret tyding; til dømes i kokning, rydning, skapning og smurning
Jamfør avleiingar til -ing
-ning
SUBSTANTIV
Norrønt -ningr og -ning; opphavleg av suffiks -ing lagt til grunnord som endar på n, til dømes likning (av likne), stigning (av perfektum partisipp stigen), deretter analogisk i andre ord, til dømes flutning, innfatning, luftning
Brukt til å lage substantiv av verb (ofte med ei særtyding i høve til det tilsvarande verbalsubst på -ing); til dømes i mørkning, brytning, gjerning og setning