bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bryte
Motsetning mellom ulike synsmåter; kamp, uenighet
En tid fylt av sterke brytninger
I fysikk: refraksjon
I språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
Snakke norsk uten brytning
SUBSTANTIV
Tid med store forandringer og motsetninger
1930-årene var en brytningstid
SUBSTANTIV
år med store forandringer og motsetninger
brytningsindeks, brytingsindeks
SUBSTANTIV
indeks for et stoffs evne til lysbrytning
nynorskordboka
brytning
SUBSTANTIV
Av bryte
brytingstid, brytningstid
SUBSTANTIV
Tid med store skifte og motsetnader
1930-åra var ei brytingstid
brytingsår, brytningsår
SUBSTANTIV
år med store skifte og motsetnader