bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Jamfør brytning
Det å bryte eller bli brutt
Bryting av stein
I idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
Han er verdensmester i bryting
brytningstid, brytingstid
SUBSTANTIV
Tid med store forandringer og motsetninger
1930-årene var en brytningstid
brytningsår, brytingsår
SUBSTANTIV
år med store forandringer og motsetninger
brytningsindeks, brytingsindeks
SUBSTANTIV
indeks for et stoffs evne til lysbrytning
nynorskordboka
bryting
SUBSTANTIV
Jamfør brytning
Det å bryte eller bli broten
Bryting av ny mark
Motsetning mellom ulike synsmåtar; strid, uro; brytning
Ideologiske brytingar
I idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge skuldrene i golvet
NM i bryting
I fysikk: refraksjon
I språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en
brytingstid, brytningstid
SUBSTANTIV
Tid med store skifte og motsetnader
1930-åra var ei brytingstid
brytingsår, brytningsår
SUBSTANTIV
år med store skifte og motsetnader
brytingsindeks
SUBSTANTIV
indeks for evne til lysbryting i eit stoff