bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin accentus ‘sang til (ordene)'
Framheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde; jamfør trykk og tonem
De fleste norske ord har aksenten på første stavelse
I musikk: framheving av en enkelt tone eller akkord
diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
Bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
Måte å uttale et fremmedspråk på; tonefall
Snakke engelsk med norsk aksent
Ha utenlandsk aksent
SUBSTANTIV
Aksent
SUBSTANTIV
Fra fransk
SUBSTANTIV
Det å aksentuere; måte å aksentuere på
nynorskordboka
aksent
SUBSTANTIV
Av latin accentus ‘song til (orda)'
Framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk og tonem
Ord med aksent på første staving
I musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
Bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
Måte å uttale eit framandspråk på; tonefall
Snakke norsk med fransk aksent
Tale med framand aksent
aksentteikn
SUBSTANTIV
Aksent
aksentuasjon
SUBSTANTIV
Frå fransk
aksentuering
SUBSTANTIV
Det å aksentuere; måte å aksentuere på