bokmålsordboka
setning
SUBSTANTIV
Norrønt setning; av sette betydning 3 og 4 etter tysk Satz
Noe som er satt ut (på én gang)
Garnsetning
Det å sette seg, sammensynking, forskyvning (i jordmasse, hus og lignende)
Det hadde oppstått setninger i grunnmuren
I grammatikk: ytring som normalt inneholder et subjekt og et predikat
Hovedsetning, bisetning, helsetning, leddsetning, årsakssetning
Skrive lange setninger
Bevise en matematisk setning
Læresetning, trossetning
setningsaksent
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: trykkforhold i en setning
setningsbygning
SUBSTANTIV
setningsdel
SUBSTANTIV
I grammatikk: setningsledd
nynorskordboka
setning
SUBSTANTIV
Norrønt setning; av setje; i tyding 3 og 4 etter tysk Satz
Noko som er sett ut (i éin gong)
Garnsetning
I språkvitskap: ytring som til vanleg inneheld eit subjekt og eit predikat
Heilsetning
Hovudsetning
Undersetning
årsakssetning
Skrive lange setningar
Lese kvar si setning etter tur
Læresetning
Trussetning
Prove ei matematisk setning
setningsadverbial
SUBSTANTIV
I språkvitskap: adverbial som modifiserer heile setninga
setningsaksent
SUBSTANTIV
setningsbygnad
SUBSTANTIV
Måte å byggje opp eller lage setningar på (i skrift eller tale); syntaks
Ein innfløkt setningsbygnad