wordify
bokmålsordboka
regel
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle
rettesnor, forskrift
Følge spillets regler
Forhold som stadig gjentar seg
Ingen regel uten unntak
I regelen
Vanligvis, som oftest
Som regel
Vanligvis, som oftest
regelverk
SUBSTANTIV
Av verk
Sett av regler
regelbundet
ADJEKTIV
Som er bundet av, følger visse regler
regelmessig
ADJEKTIV
Ordnet etter faste regler
En regelmessig livsførsel
Regelmessige ansiktstrekk
Med jevne mellomrom, fast
Vi ses regelmessig
nynorskordboka
regel
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle
norm, rettesnor, forskrift
Ordensregel
Rettskrivingsregel
Speleregel
Følgje reglane
Reglar for åtferd
Ein gyllen regel (sjå gyllen)
leveregel
Gjere noko til ein (fast) regel
Tilhøve som stadig tek seg opp att
Ingen regel utan unntak
Som regel
Til vanleg, som oftast, jamnast
regelvisse
SUBSTANTIV
Det å vere regelviss; regularitet
regelverk
SUBSTANTIV
Sett av reglar
regelløyse
SUBSTANTIV