wordify
bokmålsordboka
forskrift
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med foreskrive
Anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges; veiledning, retningslinje, instruks
Følge forskriftene til punkt og prikke
Ta medisin etter legens forskrift
I jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
Forskriftene til ny våpenlov er ute på høring
Sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene
forskriftshjemmel, forskrifthjemmel
SUBSTANTIV
I jus: grunnlag i en forskrift lovlig tillatelse gitt av en forskrift; jamfør lovhjemmel
Foreslå en ny forskriftshjemmel i straffeloven
forskriftsmessig, forskriftmessig
ADJEKTIV
I pakt med forskriftene; regelrett
Forskriftsmessig vedlikehold
I forskriftsmessig stand
nynorskordboka
forskrift
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med føreskrive
Regel for kva slags prosedyre eller åtferd ein skal følgje; føresegn, instruks, norm, retningslinje
Følgje forskriftene
Ta medisinen etter forskrifta
I jus: utfyllande instruks med heimel i lov; jamfør føreskrift
Gje forskrifter til lova
Forskrift om forvalting av rovvilt
føreskrift, forskrift
SUBSTANTIV
Skriftleg førelegg; særleg: (trykt) skrift med handskrivne typar brukt som mønster til skjønnskrift
forskriftsheimel
SUBSTANTIV
I jus: grunnlag i ei forskrift lovleg løyve gjeve av ei forskrift; jamfør lovheimel
Forslag om ein ny forskriftsheimel i ekteskapslova
forskriftsmessig
ADJEKTIV
I pakt med forskriftene; regelrett, mønstergyldig
Forskriftsmessig vedlikehald
I forskriftsmessig stand