wordify
bokmålsordboka
instruks
SUBSTANTIV
forskrift, ordre
Følge instruksene til punkt og prikke
Få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg
reglement
Arbeidsinstruks
instruksjon
SUBSTANTIV
Det å instruere, veiledning, opplæring
Stå for instruksjonen av et teaterstykke
Få, gi instruksjon i noe
nynorskordboka
instruks
SUBSTANTIV
Same opphav som instruksjon
føresegn; ordre
Få instruks om noko
Tenestereglar, reglement
Skulestyret fastset pliktene til lærarane i ein instruks
instruksjon
SUBSTANTIV
Frå latin; vbs. av instruere
rettleiing, opplæring
Gje, få instruksjon i noko
Ha, stå for instruksjonen av eit teaterstykke
Instruks
Eg bad om nærmare instruksjonar
instruksjonsfilm
SUBSTANTIV
Film som er laga med tanke på rettleiing, opplæring i noko