bokmålsordboka
instruksjon
SUBSTANTIV
Det å instruere, veiledning, opplæring
Stå for instruksjonen av et teaterstykke
Få, gi instruksjon i noe
nynorskordboka
instruksjon
SUBSTANTIV
Frå latin; vbs. av instruere
Gje, få instruksjon i noko
Ha, stå for instruksjonen av eit teaterstykke
Eg bad om nærmare instruksjonar
instruksjonsfilm
SUBSTANTIV
Film som er laga med tanke på rettleiing, opplæring i noko