I grammatikk: setningsledd som predikatet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
Mindreverdig person
Disse subjektene som henger rundt jernbanestasjonen
subjektivisme
SUBSTANTIV
I filosofi: lære som hevder at all erkjennelse er subjektiv
Det å være tilbøyelig til å la personlig oppfatning dominere
subjektivitet
SUBSTANTIV
Det å være subjektiv
subjektsdel
SUBSTANTIV
I grammatikk: del av en helsetning som utgjør subjektet; til forskjell fra predikatsdel; jamfør subjekt
nynorskordboka
subjekt
SUBSTANTIV
Frå latin perfektum partisipp av subjicere ‘leggje inn under’
I filosofi: sansande, tenkjande, viljande individ; eg, motsett objekt
I grammatikk: setningsledd som predikatet seier noko om, som saman med predikatet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar