wordify
bokmålsordboka
rydning
SUBSTANTIV
(nylig) ryddet plass, gård
Det lå noen rydninger oppe i lia
rydningsmann
SUBSTANTIV
Mann som rydder jord
nynorskordboka
rydning
SUBSTANTIV
Stad som ein held på og ryddar eller (nyleg) har rydda med tanke på å dyrke jord
Fleire rydningar er komne under kultur i år
Snauhoggen, open (og rydda) flate i skogen
Dei kom til ein rydning i skogen
rydningsland
SUBSTANTIV
dyrkingsjord, nybrot
rydningsmann
SUBSTANTIV
Nydyrkar, nybrotsmann