wordify
bokmålsordboka
gjerning
SUBSTANTIV
Norrønt gerningr
Arbeid, virksomhet, syssel
Min daglige gjerning
Gå til sin gjerning
Det å gjøre noe; handling
I ord og gjerning
Gjøre gode gjerninger
åndens og håndens gjerning
På fersk gjerning
Mens en gjør noe galt
på fersken
Butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Som etterledd i ord som:
illgjerning, velgjerning
gjerningsmann
SUBSTANTIV
Person (særlig mann) som har gjort en ugjerning
Gjerningsmannen er pågrepet
gjerningsord
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for verb
gjerningssted
SUBSTANTIV
Sted der et lovbrudd er begått; åsted
nynorskordboka
gjerning
SUBSTANTIV
Norrønt gerning; av gjere
Verksemd, verk, syssel, arbeid, virke
Passe si daglege gjerning
Ha ei meiningsfylt gjerning
(einskild) handling, gjerd, dåd
I ord og gjerningar
Gjere gode gjerningar
På fersk gjerning
Medan ein gjer noko gale
på fersken
Han vart teken på fersk gjerning av politiet
Som etterledd i ord som:
illgjerning, velgjerning
gjerningsaugeblink, gjerningsaugneblink
SUBSTANTIV
Tidspunkt for ei ugjerning
Vere utilrekneleg i gjerningsaugeblinken
gjerningsmann
SUBSTANTIV
Person (særleg om mann) som har gjort ei ugjerning