bokmålsordboka
ustyrlig
ADJEKTIV
Trolig etter lavtysk
Ikke til å styre, uregjerlig, vill
Være ustyrlig av sinne, glede
Oksen var ustyrlig
nynorskordboka
ustyrleg
ADJEKTIV
Truleg etter lågtysk
Vanskeleg å halde styr på; uregjerleg, utøymande, vill, kåt
Vere ustyrleg av sinne
Ustyrleg sinne, kjæte, trong