bokmålsordboka
vrøvl
SUBSTANTIV
Av vrøvle
Tåpelig prat, påstand; tøv, vås
Sludder og vrøvl
vrøvlekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
vrøvler
SUBSTANTIV
Person som vrøvler
vrøvle
VERB
Dansk egentlig ‘sno, flette’
Fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Du bare står og vrøvler
nynorskordboka
vrøvl
SUBSTANTIV
Av vrøvle
Toskete prat, påstand; dumsnakk, tullprat, vas
vrøvlar
SUBSTANTIV
Person som vrøvlar
vrøvlebytte, vrøvlebøtte
SUBSTANTIV