wordify
bokmålsordboka
tøv
SUBSTANTIV
Av tøve
Sludder, tull, tøys, vrøvl, dum feiltakelse
Prate tøv og tull
tøvekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
Person som tøver
tøvær
SUBSTANTIV
Av tø
mildvær
I overført betydning: tilstand av avspenning
Tøvær i internasjonal politikk
tøve
VERB
Norrønt þǿfa ‘stride, slite’
Tulle, tøyse, vrøvle, røre, ta feil
Nei, nå tøver du (bare)
nynorskordboka
tøv
SUBSTANTIV
Av tøve
tull, tøys, sludder, usanning; toskete påfunn
Utsegna er (det reine) tøv
Prate berre tøv og tull
Slutt med dette tøvet!
Det er aldri noko tøv med henne
tøvar
SUBSTANTIV
Person som tøver
tøvebrett
SUBSTANTIV
tøvefjøl
tøvefjøl
SUBSTANTIV
Slags vaskebrett til å tøve ulltøy på