wordify
bokmålsordboka
tø
VERB
Norrønt þeyja
Bli mildere, smelte
Det tør
I overført betydning:
Tø opp
Også: bli mer imøtekommende, pratsom
tøddel
SUBSTANTIV
Lavtysk tuttel, egentlig ‘brystvorte’, beslektet med I tut
Prikk(er), strek(er) over bokstavtegn for å angi en viss uttale
ä er a med tødler
Bitte liten del, grann (etter Matt 5, 18)
Ikke forandre en tøddel
tøe
SUBSTANTIV
Norrønt taða
Gjødsel, gjødslende væske i jord
Frodig eng med tilsig av gjødslende stoffer
tøff
SUBSTANTIV
Av tøff
Tøffende lyd
De hørte noen små tøff fra motorbåten
nynorskordboka
tø, tøy
SUBSTANTIV
Same opphav som tøyr
tøyr, mildvêr
Kyndelsmess tøy gjev rote høy
tø, tøye
VERB
Norrønt þeyja; samanheng med tå
smelte, bråne, tine
Snøen tøyar
Det tøyar fort i sola
I perfektum partisipp:
Tøya veg
Bli meir livleg og omgjengeleg
Han tøya opp utetter i selskapet
tøffel
SUBSTANTIV
Nederlandsk toffel, jamfør tysk Pantoffel, italiensk pantofola
Låg innandørssko av lêr eller tøy og utan snøring (og hæl); morgonsko
Silketøffel
Skinntøffel
Under tøffelen
Kua, undertrykt (av ektefellen)
Utesko med sole av tre og overlêr utan hæl; trebotn
torste, tørste
SUBSTANTIV
Norrønt þorsti; jamfør tyrst
Det å vere tørst
Blodtorste
Kunnskapstorste