wordify
bokmålsordboka
kopp
SUBSTANTIV
Norrønt koppr
Lite, dypt drikkekar (med hank)
Kaffekopp, tekopp
Kopp og skål
Lite kar, bolle
Saltkopp, såpekopp
Innhold i kopp
Drikke en kopp kaffe
Om eldre forhold: sugeredskap til å tappe små blodmengder av pasienter; jamfør årelate
Sette kopper
kopp
SUBSTANTIV
Lavtysk kop
Bare i sammensetninger: hode
Rotekopp, tullekopp, vasekopp
kobbel, koppel
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin copula ‘bånd’
Reim eller lenke som binder sammen halsbåndene på hunder
hundelenke
Gå med slakt kobbel
Par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel
I overført betydning: gruppe, gjeng, klikk
Hyre inn et kobbel av advokater
Et kobbel med pressefolk
koppeattest
SUBSTANTIV
Attest som viser at en er vaksinert mot kopper
nynorskordboka
kopp
SUBSTANTIV
Norrønt koppr
(innhald i) lite, djupt drikkekar (med hank)
Kaffikopp
Kopp og skål, kopp og tefat
Ein kopp kaffi
Ha tre koppar mjøl i røra
Lite kjerald, kar, særleg til matlaging og liknande
Brynekopp
Såpekopp
Kapsel, hylse som liknar på ein kopp
Smørjekopp
I eldre tid: sugereiskap til å tappe små blodmengder av pasientar med; jamfør årelating
Setje koppar
kopp
SUBSTANTIV
Lågtysk kop ‘hovud’
Halvrundt hovud på nagle
Kortside av murstein
I samansetningar: hovud, person
Tøysekopp
Rotekopp
koppar
SUBSTANTIV
Kanskje omlaging av pokker men truleg heller fleirtal av I kopp 4
Akutt, smittsam virussjukdom med materiefylte blemmer; poke
Få koppane
Sjukdom hos tamdyr
Kukoppar
koppel
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin copula ‘band’
Reim eller lekkje som bind saman halsbanda på hundar
hundelekkje
Kvelpen drog i koppelet
Par eller flokk av hundar som er bundne saman med koppel
I overført tyding: gruppe, gjeng, klikk
Eit heilt koppel av motstandarar