wordify
bokmålsordboka
kopper
SUBSTANTIV
Omdannet av pokker eller av I kopp
Smittsom virussykdom med materiefylte blemmer
Være vaksinert mot kopper
Materiefylte blemmer
Smittsom virussykdom hos visse (hus)dyr
kobber, kopper
SUBSTANTIV
Av da. kobber; norr. koparr; av lat. cuprum ‘metall fra Kypros’
Mykt, seigt, lys rødgult metallisk grunnstoff med atomnummer 29; kjemisk symbol Cu
Bruks- eller pyntegjenstand av kobber
Pusse kobber
Mynt av kobber; småmynt
kobbergruve, koppergruve
SUBSTANTIV
Gruve der en utvinner kobber
kobberhud, kopperhud
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: kledning av kobber på trebåt, for å hindre groe på skroget
nynorskordboka
koppar
SUBSTANTIV
Kanskje omlaging av pokker men truleg heller fleirtal av I kopp 4
Akutt, smittsam virussjukdom med materiefylte blemmer; poke
Få koppane
Sjukdom hos tamdyr
Kukoppar
kopparrete
ADJEKTIV
Som har arr etter koppar
Eit kopparrete andlet
kopp
SUBSTANTIV
Norrønt koppr
(innhald i) lite, djupt drikkekar (med hank)
Kaffikopp
Kopp og skål, kopp og tefat
Ein kopp kaffi
Ha tre koppar mjøl i røra
Lite kjerald, kar, særleg til matlaging og liknande
Brynekopp
Såpekopp
Kapsel, hylse som liknar på ein kopp
Smørjekopp
I eldre tid: sugereiskap til å tappe små blodmengder av pasientar med; jamfør årelating
Setje koppar
kopp
SUBSTANTIV
Lågtysk kop ‘hovud’
Halvrundt hovud på nagle
Kortside av murstein
I samansetningar: hovud, person
Tøysekopp
Rotekopp