wordify
bokmålsordboka
kobber, kopper
SUBSTANTIV
Av da. kobber; norr. koparr; av lat. cuprum ‘metall fra Kypros’
Mykt, seigt, lys rødgult metallisk grunnstoff med atomnummer 29; kjemisk symbol Cu
Bruks- eller pyntegjenstand av kobber
Pusse kobber
Mynt av kobber småmynt
kobbergruve, koppergruve
SUBSTANTIV
Gruve der en utvinner kobber
kobberhud, kopperhud
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: kledning av kobber på trebåt, for å hindre groe på skroget
kobberkis, kopperkis
SUBSTANTIV
Messinggult mineral som består av kobber, jern og svovel; jamfør kis
nynorskordboka
kobbe
SUBSTANTIV
Norrønt kobbi
sel
steinkobbe, fjordsel