wordify
bokmålsordboka
kis
SUBSTANTIV
Av tysk Kies ‘grus’
Mineralforbindelse av svovel eller arsen og metall
kis
SUBSTANTIV
Fra svensk
kar, fyr
To tøffe kiser
kisel
SUBSTANTIV
Av tysk Kiesel
Eldre betegnelse for silisium
kiselalge
SUBSTANTIV
Encellet alge med kiselsyre i celleveggen av gruppa Diatomaceae; diatomé
nynorskordboka
kis
SUBSTANTIV
Av tysk Kies ‘grus’
Mineralsambinding av svovel eller arsen og metall
kis
SUBSTANTIV
Frå svensk
kar, fyr
Det er nokre kisar her
kisel
SUBSTANTIV
Av tysk Kiesel
Eldre nemning for silisium
kiselalge
SUBSTANTIV
Eincella alge med kiselsyre i celleveggen av gruppa Diatomaceae; diatomé