bokmålsordboka
pokker
SUBSTANTIV
Tysk; egentlig samme opprinnelse som kopper
Mildere form for ed: fanden
Det var som bare pokker(en)
Dra pokker i vold
Gi pokker i noe
pokkers
ADJEKTIV
Egentlig genitiv av pokker
nynorskordboka
pokker
SUBSTANTIV
Truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’, jamfør norrønt púki ‘djevel’
Mildare form for eid med tydinga «fanden»
Gje pokker i noko
Dra pokker i vald
Som berre pokker
pokkers
ADJEKTIV
Eigenleg genitiv av pokker