wordify
bokmålsordboka
kobbel, koppel
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin copula ‘bånd’
Reim eller lenke som binder sammen halsbåndene på hunder
hundelenke
Gå med slakt kobbel
Par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel
I overført betydning: gruppe, gjeng, klikk
Hyre inn et kobbel av advokater
Et kobbel med pressefolk
kobbeluffe
SUBSTANTIV
luffe på kobbe; kobbesveiv
nynorskordboka
kobbeluffe
SUBSTANTIV
luffe på kobbe; kobbesveiv