bokmålsordboka
vrøvler
SUBSTANTIV
Person som vrøvler
vrøvle
VERB
Dansk egentlig ‘sno, flette’
Fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Du bare står og vrøvler
nynorskordboka
vrøvlar
SUBSTANTIV
Person som vrøvlar
vrøvle
VERB
Dansk eigenleg ‘flette, sno’
Fare med vrøvl, tullprat; tulle, tøve, vase
Du berre står og vrøvlar
Det er ikkje noko å vrøvle om