bokmålsordboka
vase
SUBSTANTIV
Floke, sammenfiltret masse (av for eksempel tråder, ull, hår, kvister, tømmer)
Tømmervase
Lage en vase av fiskesnøret
Garnet lå i vase
Gå, komme i vase (gå i surr)
vase
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, fra latin vas ‘kar’
(prydet) kar av varierende form og materiale, urne
Blomstervase
Sette blomster i vasen
vase
VERB
Jamfør norrønt vasast
Filtre (sammen)
Tauet var vaset, hadde vaset seg (sammen)
Vase seg fast (sette seg fast)
Vrøvle, snakke tull, tøyse
Vase i hop en historie
Gå og vase (drive omkring)
Vase bort tiden
Vase seg bort
Tulle seg bort
vasekopp
SUBSTANTIV
Av vase og kopp
Person som vaser; tøysekopp, tullekopp; jamfør vase
Din vasekopp!
nynorskordboka
vase
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå latin vas ‘kar’
Høgt (pryda) kar, beger
Blomstervase
Setje blomar i ein vase
vase
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med veve
Floke, samanfiltra masse av noko, til dømes trådar, hår, ull, kvister, tømmer og liknande
Lage ein vase av fiskesnøret
Tømmeret la seg i vase
Gå, kome i vase (gå i surr)
Hop av dyr, menneske
Ein vase med rein
Det kom fugl i store vasar
vase
VERB
Jamfør norrønt vasast; eigenleg av vase
Få i floke, ulage; rote saman
Vase (seg) i hop, saman
Vase seg fast
Fare med slarv, snakke tull, tøyse
Vase i hop ei historie
Gå berre og vase (drive ikring)
vasekopp
SUBSTANTIV
Av vase og kopp
vas
Din vasekopp!