bokmålsordboka
urne
SUBSTANTIV
Latin urna
Beholder til å oppbevare en avdøds aske og eventuelle beinrester i
Beholder til å putte stemmesedler i
Valgurne
urnebisettelse
SUBSTANTIV
Bisettelse av en avdøds urne i tilfeller der kremasjonen har foregått et annet sted
urnegrav
SUBSTANTIV
Grav der en avdøds urne er satt ned
urnehall
SUBSTANTIV
hall i krematorium der de avdødes urner oppbevares
nynorskordboka
urne
SUBSTANTIV
Latin urna
Ei urne med blomar i
Boks til eller med oska etter nokon som er kremert
Setje ned urna
Boks, kasse til eller med avgjevne røystesetlar
Valurne
Gå til urnene (røyste)
urnebisetjing, urnebisetting
SUBSTANTIV
Bisetjing av urne når kremasjonen har vore ein annan stad
urnegrav
SUBSTANTIV