wordify
bokmålsordboka
tøyse
SUBSTANTIV
Tøyset jente eller kvinne
tøyse
VERB
Opphavlig ‘røre sammen høy og vann til husdyr’, beslektet med tø
somle, rote, skusle
Tøyse bort pengene, tiden
tulle, tøve; spøke, holde leven
Tøyse og tulle med ungene
tøysebukk
SUBSTANTIV
Av bukk
tøysekopp
tøysekopp
SUBSTANTIV
Av kopp
Tøyset person
nynorskordboka
tøyse
SUBSTANTIV
Av tøyse
Krøterdrikk; særleg: sørpe
Person som er fæl til å tøyse eller tøyse somlekopp; tøysekopp
tøyse
VERB
Samanheng med tø
Lage (verme, røre til) krøterdrikk, særleg sørpe, tøyse
Rote saman eller utover; somle, skusle
Tøyse bort pengane, tida
Snakke urett eller ualvorleg; ta feil, røre, tulle, tøve; halde leven, fjase, skjemte
Du tøyser vel berre?
tøysekopp
SUBSTANTIV
Person som er fæl til å tøyse tullbukk; fjasekopp
tøysete
ADJEKTIV
Som er fæl til å tøyse som er tøys; rørete, tullete; tåpeleg; fjasete, skjemtsam
Tøysete person, framferd, ordning