wordify
bokmålsordboka
tøysete, tøyset
ADJEKTIV
spøkefull; vrøvlet, vrøvlete
En tøysete påstand
Barna var lattermilde og tøysete
tøys
SUBSTANTIV
Av tøyse
Sludder, vrøvl, tull, (dumt) påfunn, spøk
For noe tøys!
Tull og tøys
tøyse
VERB
Opphavlig ‘røre sammen høy og vann til husdyr’, beslektet med tø
somle, rote, skusle
Tøyse bort pengene, tiden
tulle, tøve; spøke, holde leven
Tøyse og tulle med ungene
nynorskordboka
tøysete
ADJEKTIV
Som er fæl til å tøyse; som er tøys; rørete, tullete; tåpeleg; fjasete, skjemtsam
Tøysete person, framferd, ordning
tøys
SUBSTANTIV
Av tøyse
tøv, tull, fjas, skjemt
Det han påstår, er berre tøys
Fare med tøys og tull
Slutt med dette tøyset!