bokmålsordboka
vrøvlet, vrøvlete
ADJEKTIV
Som farer med vrøvl, dum
vrøvl
SUBSTANTIV
Av vrøvle
Tåpelig prat, påstand; tøv, vås
Sludder og vrøvl
vrøvle
VERB
Dansk egentlig ‘sno, flette’
Fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Du bare står og vrøvler
nynorskordboka
vrøvlete
ADJEKTIV
Som fer med vrøvl
vrøvl
SUBSTANTIV
Av vrøvle
Toskete prat, påstand; dumsnakk, tullprat, vas