wordify
bokmålsordboka
karde
SUBSTANTIV
Norrønt karði, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin cardus ‘tistel’
Redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
To karder med ull imellom
karde
VERB
Av karde
Rense og kjemme ull med karde
Hun karder ulla selv
kardemomme
SUBSTANTIV
Av gresk kardamomon
Krydder av tørkede frø fra kardemommeplante
kardemommeplante
SUBSTANTIV
Flerårig plante av ingefærfamilie med frø som gir kardemomme; Elettaria cardamomum
nynorskordboka
karde
SUBSTANTIV
Norrønt karði, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’
Reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Reinske ull med karder
karde
VERB
Av karde
Reinske og kjemme ull med karde
Ho hadde karda all ulla
kardeborre
SUBSTANTIV
Stor, piggete og stivhåra plante i kaprifolfamilie med fiolette blomstrar; Dipsacus fullonum
kardeborrefamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: kaprifolfamilie; Caprifoliaceae