wordify
bokmålsordboka
surr
SUBSTANTIV
Av surre
Svak dur, summende lyd
Surr av insekter
Høre surr av stemmer
røre, rot
Surr i regnskapet
Det er bare surr og rot med den karen
Det gikk i surr for meg
surr
ADVERB
surring
SUBSTANTIV
Det å surre
Tau og lignende som er surret
Surringen løsnet
surrealisme
SUBSTANTIV
Fransk av sur ‘over’
Kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjeleliv og drømmeverdenen
nynorskordboka
surr
SUBSTANTIV
Av surre
Veik dur; summande lyd
Høyre surret av ei grashoppe
Eit surr av røyster
rot, røre
Surr i rekneskapen
Det er berre surr og rot med han
Det gjekk i surr for meg
surr
ADVERB
Av surre
I uttrykk
Gå surr i
Miste oversynet over (noko), bli forvirra
surring
SUBSTANTIV
Det å surre
Surring og brumming
surrealisme
SUBSTANTIV
Fransk, av fransk sur ‘over’ og realisme
Kunstretning som prøver å skildre det umedvitne sjelelivet