wordify
bokmålsordboka
surre
VERB
Fra lavtysk
Binde fast med tau eller lignende
Dekkslasten måtte surres
Surre noe på biltaket
Binde sammen
Pakken var dårlig surret
Surre en brukket skistav
surre
VERB
Lydord, beslektet med svirre
Dure svakt, summe
Fluene surret i solveggen
Det surret av alle slags tungemål
Steke ved svak varme
Småørret surret i rømme
Løpe rundt, svirre
Disse tankene surret i hodet ustanselig
Rokkehjulet surret og gikk
rote, tulle
Du bare surrer
surrealisme
SUBSTANTIV
Fransk av sur ‘over’
Kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjeleliv og drømmeverdenen
surrealist
SUBSTANTIV
Person, kunstner som er tilhenger av surrealismen
nynorskordboka
surre
VERB
Samanheng med svirre
Gje ein susande og dirrande lyd; dure veikt; summe
Flugene surra i glaskarmen
Det surra av alle slags tungemål
steikje
Surre småaure i rømme
Svive rundt; svirre
Tankar som surra i hovudet
Rokkehjulet surra og gjekk
rote, tulle
Du berre surrar
surre
VERB
Frå lågtysk
Binde fast med tau eller liknande
Surre (fast) noko
Dekkslasta måtte surrast
Binde saman
Pakka var dårleg surra
røyre
Surre ein knekt skistav
surrealisme
SUBSTANTIV
Fransk, av fransk sur ‘over’ og realisme
Kunstretning som prøver å skildre det umedvitne sjelelivet
surrealist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av surrealismen