wordify
bokmålsordboka
surre
VERB
Fra lavtysk
Binde fast med tau eller lignende
Dekkslasten måtte surres
Surre noe på biltaket
Binde sammen
Pakken var dårlig surret
Surre en brukket skistav
surre
VERB
Lydord, beslektet med svirre
Dure svakt, summe
Fluene surret i solveggen
Det surret av alle slags tungemål
Steke ved svak varme
Småørret surret i rømme
Løpe rundt, svirre
Disse tankene surret i hodet ustanselig
Rokkehjulet surret og gikk
rote, tulle
Du bare surrer
surrealisme
SUBSTANTIV
Fransk av sur ‘over’
Kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjeleliv og drømmeverdenen
surrealist
SUBSTANTIV
Person, kunstner som er tilhenger av surrealismen
nynorskordboka
røyre
VERB
Norrønt reyra
Vikle, vinde, surre tråd eller band ikring
Røyre ein ongel (surre ein ongel fast til snøret, forsynda)