wordify
bokmålsordboka
svirre
VERB
Fra tysk; beslektet med surre
Fare med hvinende, surrende lyd
Piler og spyd svirret gjennom lufta
Flagre urolig
Nattsvermerne svirret rundt utelampen
virvle, svinge
Det store hjulet svirret rundt
Være i livlig omløp
Ryktene svirret
Det svirret med rykter i bygda
Slagord og påstander svirret om ørene
nynorskordboka
svirre
VERB
Frå tysk; samanheng med surre
Fare med kvinande, surrande lyd
Pilene svirra gjennom lufta
Flagre uroleg, vimse
Skinnvengja svirra gjennom lufta
Fare opp i små svingar; kvervle
Røyken svirra opp
Hjulet svirra rundt
Vere i livleg omløp
Rykta svirra (om øyra)
Det svirra med rykte på bygda