wordify
bokmålsordboka
rot
SUBSTANTIV
Av rote
uorden, virvar
Alt var i et eneste rot
Når han foretar seg noe, blir det bare rot
rot
SUBSTANTIV
Norrønt rót
Den delen av en plante som går ned i jorda
Bjørka har lange røtter
Skogen råtnet på rot
Fra rot til topp (fra nederst til øverst)
rotfeste, festepunkt
Tannrot, tungerot, hårrot
Fast tak, grunnlag
Planen har ikke rot i virkeligheten
opphav, kilde
Rota til alt vondt
Festet seg, fant grobunn
Hans ideer slo rot mellom folket
Ha sin rot i
Stamme fra
Rykke opp med rota
Ta bort fra grunnen av, utrydde
I matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
Roten av, til et tall (tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall)
Roten av 16 er 4
I språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie; jamfør rotord
rotang
SUBSTANTIV
Gjennom fransk fra malayisk
(stengel av) spanskrørpalme, Calamus rotang; jamfør rotting
rotangpalme
SUBSTANTIV
nynorskordboka
rot, ròt
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk rot
rote
rot
SUBSTANTIV
Norrønt hrót
Ope rom under mønet i eit hus
rot
SUBSTANTIV
Norrønt rót; av rote
uorden, virvar, røre, ugreie
Alt var i eit einaste rot
Rot og røre