bokmålsordboka
ugreie
SUBSTANTIV
Norrønt úgreiði m
Ugreie med betalingen, med bilen
ugreie
VERB
Rote til, skjemme
Ugreie i blomsterbedet
ugrei
ADJEKTIV
En ugrei framstilling
Vanskelig å ha med å gjøre
Ugreie og masete unger
nynorskordboka
ugreie
SUBSTANTIV
økonomien er i ugreie
Skape ugreie i trafikken, i systemet
Det er noko ugreie med bilen, med avtala
bry
Vere til ugreie
Det var ugreie mellom dei
Kome, vere i ugreie med nokon
ugreie
VERB
Gjere flokete; skape ugreie (i)
Ugreie håret, hespa, garnet, systemet
ugrei
ADJEKTIV
Ugreitt garn
Ugreitt lende
Ei ugrei sak
Eit ugreitt spørsmål
Tale ugreitt
Det er noko ugreitt med det (noko ugreie)
Om person: rang, vanskeleg
Slå seg ugrei