wordify
bokmålsordboka
kluss
SUBSTANTIV
Det å klusse, søling, klatting
Brevet var fullt av overstrykninger og kluss
bry, vanske
Alt ordnet seg uten noe kluss
Få kluss med bilen
klusse
VERB
Beslektet med klyse
Lage søl, klatter
Klusse i skolebøkene
fikle, tukle
Du klusser for mye med den ungen
Klusse med et regnskap
Noen hadde klusset med motoren
nynorskordboka
kluss
SUBSTANTIV
Søling, klatting; klatt(ar)
kludder; tukling
vanske, problem
Ha kluss med noko
klusse
VERB
Samanheng med klyse
Lage søl, klattar (med blekk og liknande); rable, skrible
Klusse i skriveboka
klatre, kludre; tukle
Klusse med rekneskapen
kleise