wordify
bokmålsordboka
bein, ben
SUBSTANTIV
Norrønt bein, jamfør dansk ben
Del av et skjelett hos menneske eller dyr; knokkel
Beina i kroppen
Lammekjøtt med bein
Som etterledd i ord som:
bekkenbein, bekkenben, halebein, haleben, hoftebein, hofteben, kragebein, krageben, kravebein, kraveben, ribb-bein, ribb-ben, ribbein, ribben
Knokkel med kjøttrester på; knoke
Kaste et bein til hunden
emne av bein
Redskaper av bein
Kroppsdel som brukes til å gå med; kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
Alle insekter har tre par bein
Ha lange bein
Brekke beinet
Stå på ett bein
Noe som (i form og funksjon) ligner et bein
Armer og bein
Voldsom bevegelse med armer og bein
Det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
Travel, oppjaget aktivitet
Det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon
Det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
Bare skinn og bein
radmager
Bein i nesa
Sterk vilje og evne til å tåle motstand
Flere bein å stå på
Mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
Sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
Få bein å gå på
Om penger eller andre goder: forsvinne fort
Feriepengene fikk bein å gå på
Få et bein innenfor
Få innpass
Gjennom marg og bein
Trenge helt inn
Ha beina på jorda
Være realistisk, jordnær
Ikke sette sine bein __
Med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
Der vil jeg ikke sette mine bein mer
Komme ned på beina
Komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
Partiet kom ned på beina i denne saken også
Mange om beinet
Mange som konkurrerer om noe
Med begge beina
Uten forbehold
Fullt og helt
Et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
Med ett bein i hver leir
Med sympatier for begge parter
Med halen mellom beina
Som viker unna
Skamfull, engstelig
Stikke av med halen mellom beina
På beina
Oppe og i aktivitet; ute av senga
Hele huset var på beina klokka seks
Frisk etter sykdom
Være på beina etter en kraftig forkjølelse
I gang etter stillstand; i virksomhet
Stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Skjære til beinet
Redusere så mye det går an
Antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Slå beina vekk under
Fjerne grunnlaget for
Oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
Stå med det ene beinet i graven
Være døden nær
Stå opp med det gale beinet først
Være morgengretten
Være i dårlig humør
Stå på egne bein
Klare seg selv
Være (økonomisk) uavhengig
Ta beina fatt
Begynne å gå
Turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
Legge på sprang
Tyvene tok beina fatt
Ta beina på nakken
Skynde seg, flykte av sted
Ta til beins
Løpe sin vei
Til beins
Med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
Være dårlig til beins
Lett til beins
Skrøpelig til beins
En fotballspiller som er kjapp til beins
Ungdom som er raske til beins
Som etterledd i ord som:
bordbein, bordben, buksebein, bukseben, stolbein, stolben
bein, ben
ADJEKTIV
Norrønt beinn, jamfør dansk ben
rak, rett; som danner eller følger en rett linje
En bein kant
En bein vei
Kjøre en bein strekning
Brukt som adverb
Se noen beint inn i øynene
Som adverb, om ytring: som går rett på sak
Si beint nei
Beint fram
Nøyaktig slik noe er framstilt
Teksten er lett og beint fram
Uten å vike av; uten omsvøp; beintfram
En kunstner som går beint fram
Snakke beint fram
Rett og slett; rent, helt
Beint fram umulig
De beint fram kjeder seg
Beint ut
Uten bortforklaringer; direkte
Si noe beint ut
Rett og slett
Dette er beint ut irriterende
beinbrudd, beinbrott, benbrudd
SUBSTANTIV
Brudd i en knokkel; fraktur
Få et beinbrudd i tommelen
Brudd i et bein
Bli innlagt på sykehus med beinbrudd
beinbygning, benbygning
SUBSTANTIV
skjelett; jamfør bygning
Ha grov beinbygning
nynorskordboka
bend
SUBSTANTIV
Av bende
Det å vere stramt bøygd; spenn, klemme
Stå i bend
bøyg
Røyrdel med bøyg på
Som etterledd i ord som:
U-bend
auge i enden på (tjukt) tau
bende
bende
SUBSTANTIV
Av band
Vidje til å binde gjerde med; band, snøre, tau
bend
Det at noko står og vippar
I bende
På vippen
bendel
SUBSTANTIV
Norrønt bendill; diminutiv av band
Lita borde på klede; bendelband
Band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvist kring eit lauvkjerv
bendebjørn
SUBSTANTIV
Bendehake i kjetting; jamfør bjørn