wordify
bokmålsordboka
skjelett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'
Beinrad, knokkelsystem hos virveldyr
Ytre beskyttende skall hos lavere dyreformer
Bærende, sammenbindende konstruksjon i bygg, skip og lignende
Skjema, grunnelementer som en framstilling eller lignende er bygd på
skjelettere
VERB
Skjære, skrape skjelett rent for kjøtt
nynorskordboka
skjelett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'
Samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ; beingrind
Ytre vernande skal hos lågare dyreslag
Berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
Grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på
skjelettfunn
SUBSTANTIV
skjelettere
VERB
Skjere, skrape eit skjelett reint for kjøt