wordify
bokmålsordboka
ribb-bein, ribb-ben, ribbein, ribben
SUBSTANTIV
Av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbein
sidebein
Være så mager at en kan telle ribbeina
Knekke et ribbein
ribb-beinsbrudd, ribb-beinsbrott, ribb-bensbrott, ribb-bensbrudd, ribbeinsbrott, ribbeinsbrudd, ribbensbrott, ribbensbrudd
SUBSTANTIV
nynorskordboka
ribb-bein, ribbein
SUBSTANTIV
Av riv og bein
sidebein
Bryte eit ribb-bein
Vere så mager at ein kan telje ribb-beina