bokmålsordboka
knokkel
SUBSTANTIV
Av lavtysk knokel
Hvert av de bein som danner skjelettet
Være så mager at knoklene synes
knokkelkamp
SUBSTANTIV
I idrett: hard kamp med mye kroppskontakt mellom motstanderne (i for eksempel fotball, håndball, ishockey)
knokkelhånd, knokkelhand
SUBSTANTIV
Knoklete hånd; hånd i skjelett
nynorskordboka
knokkel
SUBSTANTIV
Av lågtysk knokel
Kvart av beina som skjelettet er bygd opp av
knokkelhand
SUBSTANTIV
Knoklete hand; hand i skjelett
knokkelkamp
SUBSTANTIV
Hard kamp med mykje kroppskontakt mellom motstandarar (i til dømes fotball, handball, ishockey)