wordify
bokmålsordboka
knoke
SUBSTANTIV
Jf norr. knoka ‘slå (med knokene)’ og knue
Framstående del av skjelett, knute mellom ledd
Ta i med hendene så det hvitner om knokene
Som etterledd i ord som:
fingerknoke
kjøttbein
Koke suppe på en knoke
knokete, knoket
ADJEKTIV
Med framstående knoke
Tynne, knokete knær
nynorskordboka
knoke, knok
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokane)’ og knue
Framståande del av skjelett; runda framspring på bein
Som etterledd i ord som:
fingerknoke, fingerknok
kjøtbein
Koke suppe på knokar
knokete
ADJEKTIV
Med framståande knoke
Ein knokete neve