bokmålsordboka
ribb-bein, ribb-ben, ribbein, ribben
SUBSTANTIV
Av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbein
Være så mager at en kan telle ribbeina
Knekke et ribbein
ribb-beinsbrudd, ribb-beinsbrott, ribb-bensbrott, ribb-bensbrudd, ribbeinsbrott, ribbeinsbrudd, ribbensbrott, ribbensbrudd
SUBSTANTIV
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "ribb-ben" i nynorskordboka