bokmålsordboka
-er SUBSTANTIV Norrønt -ari, opprinnelig av latin -arius
Etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver; i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
Etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat; i ord som holder, spreder og viser
Etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn; i ord som atener, athener, europeer og kelter
Etterledd som lager substantiv av tallord; i ord som ener, tier og tolver
-eri SUBSTANTIV Fra lavtysk -erie, opprinnelig sammensmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -er
Etterledd som lager substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
Etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i nedsettende betegnelser for virksomhet; i ord som føleri, pedanteri, sløseri og tyveri
Etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet; i ord som bakeri, garveri og meieri
-ere VERB Jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren, fransk -er og latin -are, -ere
Etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse; i ord som eksaminere, kollidere og vurdere