bokmålsordboka
viser SUBSTANTIV Av vise
Pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser
Viserne på klokka
Viseren stanset på 72 kg
vise SUBSTANTIV Norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’
Lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
Synge en vise
Visa om Bendik og Årolilja
I overført betydning:
En halvkvedet vise
Noe som bare er antydet
Enden på visa
Slutten på det hele
Den gamle visa
Noe en ofte har hørt før
vise VERB Norrønt vísa; beslektet med vis egentlig ‘gjøre vis på’
La noen se; peke ut
Hun viste meg arbeidsplassen sin
Vise billetten, bankkortet
Vise en veien
Vise hvordan noe skal gjøres
Vise tenner (se tann)
Termometeret viste 20 kuldegrader
Kongen viste seg på slottsbalkongen
Han har ikke vist seg på flere dager
Like å vise seg (kjekke seg)
Vis deg nå som en mann! (stram deg opp!)
Det viste seg å være riktig
Skrammene vistes nesten ikke
Vise fram
Vise omkring, rundt
Vise til brevet, søknaden
Vise tilbake beskyldningene
Vise døra
Avvise, kaste ut
Vise tilbake på
Peke tilbake på
Vise til rette
Også: irettesette
Sende av sted, bort
Vise noen til en dyktig lege
Vis deg ikke her mer! (kom aldri hit mer)
Vise bort, ut
Befale å gå bort, ut
Gi bevis på, gi uttrykk for
Vise hva en duger til
Vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit