wordify
bokmålsordboka
viser
SUBSTANTIV
Av vise
Pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser
Viserne på klokka
Viseren stanset på 72 kg
visergutt
SUBSTANTIV
Av vise
ærendsgutt, ungt bud
viserjente
SUBSTANTIV
viserur
SUBSTANTIV
Av ur
(armbånds)ur med visere; til forskjell fra sifferur
nynorskordboka
visere
VERB
Frå fransk av, latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’
Granske (eit dokument) og gje (det) påteikning; forsyne (pass og liknande) med visum
vis
SUBSTANTIV
Norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise og vite
bruk, skikk, sed; måte, gjerd
På fjellfolks vis
På gammal vis
Det kan ikkje halde fram på dette viset
Ho er snill på sitt vis
På sett og vis (sjå sett)
vise
SUBSTANTIV
Norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’
Lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi; (folkeleg) song
Syngje ei vise
Visa om Villemann og Magnill
I overført tyding:
Halvdregne ord; ymt
Ei halvkveden vise
Jamfør ende
Enden på visa
Den gamle visa
Noko ein ofte har høyrt før
Som etterledd i:
folkevise, gatevise, kabaretvise
vise
VERB
Norrønt vísa; samanheng med vis
La nokon sjå; peike ut; syne
Ho viste meg arbeidsplassen sin
Vise billetten
Vise vegen
Vise korleis det skal gjerast
Vise tenner (sjå tann)
Klokka viser seks
Kongen viste seg på slottsbalkongen
Han har ikkje vist seg på fleire dagar
Vere å sjå
Spora viser igjen
òg: kjekke seg
Like å vise seg
Stram deg opp
Vis deg som ein mann
Det viste seg å vere rett
Skrammene vistest mest ikkje
Vise fram
Vise omkring, rundt
Vise til brevet, søknaden
Vise tilbake skuldingane
Vise tilbake på
Peike tilbake på
Vise til rette
rettleie
òg: irettesetje
Sende av stad, bort
Vise nokon til ein god lækjar
Vise døra
Kaste (nokon) ut, be forsvinne
Vise bort
By å gå bort, ut; utvise
Gje prov for; syne
Vise kva ein duger til
Vise deltaking, takksemd, tillit
Vise interesse