wordify
bokmålsordboka
syne
SUBSTANTIV
Se syn
syne
VERB
Norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’
La se, vise
Syne fram noe
Syne en veien
Han torde ikke syne seg utendørs
En arbeidskar som det virkelig syner etter
Refleksivt:
Slitet syn(e)s ikke på henne
Merkene syn(e)s nesten ikke lenger
synergi
SUBSTANTIV
Fra gresk av syn- og ergon ‘arbeid’
samvirke, medvirkning
Samvirke mellom organene, særlig mellom musklene
synergisme
SUBSTANTIV
Samvirke mellom levende vesener, muskler og annet
I teologi: læren om at frelsen er et resultat av samvirke mellom Gud og mennesket
Med. det forhold at legemidler forsterker virkningen av hverandre
I kjemi: økt effekt ved samvirke mellom kjemiske forbindelser
nynorskordboka
syne
SUBSTANTIV
Norrønt sýni; samanheng med syn
utsjånad
Stode, plassering slik at ein er synleg
Kome til syne
Kverve or syne
Gå meg or syne (la meg sleppe å sjå deg)
syne
VERB
Norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’
La sjå; peike på; vise
Syn meg kniven din
Ho synte dei rundt i byen
Syne ei prøve på noko
Syne mot og gløggskap
Ikkje våge å syne seg utandørs
Ein arbeidskar som det syner etter (som får unna arbeidet)
Syne fram
Refleksivt:
Merka er borte
Merka synest ikkje lenger
Klarleggje, lære frå seg; vise
Syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene
Det vil snøgt syne seg korleis det går
synergi
SUBSTANTIV
Frå gresk og seinlatin synergia
samvirke, medverknad
Samvirke mellom organ, særleg musklar
synestesi
SUBSTANTIV
Av gresk syn- og aisthesis ‘inntrykk’; jamfør syn-
Sanseoppleving på fleire sanseområde samstundes jamvel om berre eitt av dei blir påverka
å sjå fargar når ein høyrer lyd, kan vere synestesi